Artikkel

Artikkel: ”Hva må til for at lærere skal bruke digitale hjelpemidler? Erfaringer fra Vitenprosjektet.” av Sonja M. Mork og Doris Jorde.

Innledning

I min praksisperiode i videregående skole observerte jeg en del frustrasjon blant lærerne i forhold til elevenes bruk av data i skolen. Lærerne beskrev ”misbruk” da elevene i hovedsak var inne på nettsider som ikke var relevant for undervisningen som pågikk i klasserommet. Med bakgrunn i de uttalelsene lærere kom med, tolket jeg det slik at de generelt hadde en dårlig holdning til digitale verktøy. Når jeg snakket om at vi som yrkesgruppe kanskje burde få mer kunnskap slik at vi kunne benytte IKT som et pedagogisk verktøy i undervisningen, kunne jeg få til svar at det måtte være grenser for hvor mye elevene skulle få leke. Lærerne beskrev sin egen bruk av IKT begrenset til tekstbehandling og Power Point- presentasjoner.
Sonja M. Mork og Doris Jorde har skrevet artikkelen ”Hva må til for at lærere skal bruke digitale læremidler pedagogisk? Erfaringer fra Vitenprosjektet.” En problemstilling jeg mener er meget aktuell i dagens skole.

Bakgrunn

I følge St.meld nr. 30, Kultur for læring, skal ferdigheter i å bruke digitale verktøy implementeres i nye læreplaner, på lik linje med kompetanse i regning, skriving, lesing og muntlig fremføring. Grunnleggende ferdigheter i bruk av digitale verktøy er en forutsetning for å fungere i dagens samfunn og arbeidsliv. Utdanningsforbundet og forskningsdepartementet har investert store summer i utstyr, infrastruktur, kursing av lærere og FoU for å nå målsetning om implementering. Mye av utstyret er av variabel kvalitet. Skal IKT bli en naturlig del av skolehverdagen, er det avgjørende at skikkelig utstyr og infrastruktur er på plass. Til tross for kursing av lærere i bruk av IKT blir det rapportert fra flere hold at pedagogisk bruk av IKT er lite fremtredende i norsk skole. Artikkelen omhandler hva som må til for at lærere skal bruke digitale læremidler, og har sin bakgrunn i Vitenprosjektet. Det er et FoU-prosjekt som utvikler og forsker på digitale undervisningsprogrammer i naturfag for ungdomstrinnet og videregående skole. Filosofien bak prosjektet er å sette naturvitenskapelige emner inn i en aktuell samfunnskontekst og skape engasjement blant ungdommer. Elevene skal kunne diskutere og reflektere over fenomener, og ved bruk av potensialet som ligger i digitale læremidler kan fenomenene visualiseres gjennom animasjoner og simuleringer. Datamaterialet det vises til i artikkelen er brukerstatistikk fra Vitenserveren, spørreundersøkelse blant lærere som har brukt Viten og lærerintervjuer. Resultat fra disse undersøkelsene identifiserte fire hovedkriterier som lærerne anser som viktige for digitale læremidler. Disse kriteriene er at innholdet er knyttet til læreplanen, brukervennlighet for lærere og elever, enkelt for lærerne å følge opp og ha oversikt over elevenes arbeid og at læremidlet har et godt faglig innhold.
Jeg har selv ingen erfaring i å bruke Viten, og har ingen kunnskap om programmet utover det artikkelen beskriver og ved å se på opplegget på Viten.no. Gjennom praksis har jeg erfaringer med å benytte classfronter og login som verktøy.

Innhold relatert til læreplanen/ Innhold av god faglig kvalitet.

Tilbakemelding fra samtaler med naturfaglærere i skoler som ble besøkt og i spørreundersøkelser fremkommer det at lærerne ser det som svært viktig at Vitenprogrammet har tilknytning til målene i læreplanen. Det kom frem ønsker om at programmet burde være direkte relatert til hovedpunktene i læreplanen som er representert i lærebøkene. Dette sier kanskje noe om i hvor stor grad lærerne planlegger undervisning ut fra lærebøkene. 27 % av lærerne nevnte det faglige innholdet som hovedårsak til at de prøvde Vitenprogrammene. De beskrev at kildene er faglig pålitelige og at elevene oppfatter temaene som aktuelle. Programmene er oppdaterte og utfordrende og illustrasjonene er ikke mulig å formidle på andre måter. Elevene gir tilbakemeldinger om at visualisering og animasjonene som benyttes hjelper dem til å huske det faglige innholdet, og at innholdet presenteres slik at de opplever økt lyst til å sette seg inn i naturvitenskapelige forklaringer. Ut fra egne erfaringer i praksis opplevde jeg at lærerne ikke hadde introdusert login for elevene, selv om dette programmet følger læreverket og inneholder lydbøker og ulike læringsaktiviteter som kan benyttes som et alternativ eller supplement til lærerens forelesninger. Lærer begrunnet det med at han selv ikke var så flink i IKT og avgrenset sitt bruksområde til tekstbehandling og power point- presentasjoner. Spesielt elever med lese- og skrivevansker og fremmedspråkelever ga tilbakemeldinger om at de opplevde at de lettere fikk med seg innholdet når de benyttet login.

Brukervennlighet

I forhold til brukervennlighet blir programmet beskrevet som selvinstruerende og enkle og navigere i. Elevene registrerer seg selv. Dette mener lærere er med på å forenkle differensiert undervisning, da læreren kan konsentrere oppmerksomheten mot de elevene som trenger det mest. Fleksibiliteten i programmene gir mulighet for å jobbe hjemme, individuelt eller sammen med andre. Programmene har trinnvis oppbygging og ulike tilnærminger til det naturvitenskapelige innholdet gjennom varierte oppgaver og innfallsvinkler og gir derfor muligheter til å velge ulike læringsstrategier. Som følge av stor variasjon i utstyr har Viten valgt å benytte enkel animasjon, slik at programmene kan ha større tilgjengelighet for brukerne. Programmene er utviklet med grunnlag i et sosialkonstruktivistisk læringssyn, og med utgangspunkt i å sette naturvitenskapelige emner inn i en kontekst som er kjent for elevene. Programmene legger opp til sosial konstruksjon av kunnskap ved at to elever skal jobbe i par foran en PC, og i grupper med ulike avslutningsaktiviteter som kan skje offline. Å bruke språket aktivt blir viktig i tillegg til å kommunisere naturvitenskap gjennom design og layout som ungdommene er kjent med fra ungdomskulturen. Gjennom erfaringer i praksis observerte jeg at elevene gjennom denne type læring fikk benyttet flere typer intelligenser. Elevene ga tilbakemeldinger om at de opplevde bedre konsentrasjon og at de fikk større læreutbytte enn ved ”vanlig” klasseromsundervisning. Ved å arbeide sammen fikk elevene også erfaringer og kunnskap om læring gjennom samarbeid.
Oppfølging av elevarbeid
Mange lærere er uttrygg på egne IKT- ferdigheter og er redd for å miste kontrollen over undervisningssituasjonen. I Vitenprogrammene er det implementert et verktøy i form av en elektronisk elevarbeidsbok, som gjør det enklere for læreren å følge med på elevens arbeid og læreren kan kommentere arbeider når som helst, samt ha oversikt over elevens progresjon i løpet av undervisningsøkta. At elevene blir geleidet gjennom lærestoffet gir læreren mer tid til å gå rundt til elevene. Elevene får mer kontroll over egen læresituasjon med Vitenprogrammene. Mine erfaringer ved bruk av classfronter, var at jeg lettere kunne følge elevenes progresjon i arbeidet enten de arbeidet individuelt eller i grupper. Jeg fikk også lettere tilgang til elevenes produkter ved eks. innleveringer. Det fordi en del elever ikke klarte å holde orden og av den grunn kunne foregi at de hadde glemt arbeidet hjemme eller at det var blitt borte fra hylla. Lærestoff elevene hadde jobbet med på classfronter ble av samme grunn også lettere tilgjengelig for elevene når de skulle forberede seg/ repetere før prøver.

Motargumenter

I artikkelen fremkommer det at elevene gir tilbakemelding om at de har større læringsutbytte av å bruke Viten. Hva lærerne mener beskriver kun gjennom en lærerkommentar. Negative tilbakemeldinger fra brukere tar artikkelforfatterne opp til vurdering med den hensikt å tilbakevise de. Artikkelforfatterne har selv ingen kritiske bemerkninger til Viten. Sett ut fra at begge forfatterne har tilknytning til Vitenprosjektet kan artikkelen lett fremstå som en reklame for Viten. Ut fra erfaringer i praksis opplevde jeg at de fleste elevene hadde bedre IKT- kompetanse enn lærerne. Lærernes IKT- kompetanse nevnes i artikkelen uten at forfatterne sier noe om hvilket nivå denne kompetansen bør komme opp på, eller hva som bør iverksettes av tiltak for at lærerne skal få tilstrekkelig kompetanse til å kunne lære elevene ferdigheter i å bruke digitale verktøy.

Avslutning

Jeg tror også at samspill mellom lærere, programutviklere og forskere er av avgjørende betydning for utviklingen av og vellykket bruk av digitale læremidler, og at utvikling av nye digitale læremidler i sammenheng med nye læreplaner kan påvirke undervisningspraksis i morgendagens skole i retning av mer pedagogisk bruk av IKT.Det viktigste forutsetningen for at lærerne skal ta i bruk IKT tror jeg er at lærernes IKT - kompetanse heves til et nivå hvor lærerne opplever en faglig trygghet. For å nå dette målet må kanskje bruk av digitale verktøy blir et eget fag med sin egen fagplan, som viser klare kompetansemål, og hvor lærere får tilført fagkompetansen som kreves.